Af Laila Grastvedt Wiese,

Formidlingsleder i Stiftelsen Domkirkeodden, Hamar, Norge

I Norge regner vi fasten fra Askonsdag. Dagen før kaller vi for Feitetirsdag – det var siste frist for fet og søt mat. Her ble det spist hvetebakst i varm, søt melk. Dette ble kalt heitevegger, en betegnelse som kommer fra plattysk der de spiser ei hvetekake som kalles ”heisse Wäcken”.

Fasten er ikke særlig tydelig i de norske skikkene i moderne tid. Vi har rester etter karnevalsfesteligheter, dvs. innledning til fasten i form av matskikker på fastelavnssøndag, men hva som ble spist i den påfølgende fastetiden er lite belagt i tradisjonsmaterialet, i det minste det jeg kjenner til.

I dag har fasten på det nærmeste ingen betydning for folk flest. Noen velger faste som en fysisk renselse og går på fastekurer med fruktsafter og liknende, men det har ingen ting med den religiøse fasten å gjøre.

Når det gjelder påskemat i Norge spiser vi mye egg, i sær marsipanegg, og pynter med malte egg og påskekyllinger.

Ellers er det blitt mer og mer vanlig å spise helstekt lammelår, ”Påskelam” på påskeaften. Mange nordmenn reiser bort i påsken – skolen har jo ferie fra lørdag før Palmesøndag til tirsdag etter påske. Vi drar til fjells for å nyte de siste muligheter til å gå på ski og bli brune og fine.

For svært mange nordmenn er påsken kun noen ekstra fridager og ikke forbundet med det religiøse innholdet – til tross for at påsken er den viktigste høytiden i kristendommen.