Før i tida sparte folk den gode maten til jul, og holdt det hellig å smake på de gode varene før julehøytiden kom. Hvis vi ser litt stort på det, og ser bort fra firmafester og julebord, er det jo i grunnen litt slik nå også. I stria før jul, spiser vi enkel mat hjemme. I Norge har visst Grandiosapizzaen sitt beste salg denne måneden. Årlig dytter nordmenn innpå omtrent 26 millioner Grandiosa, og i tillegg eksporterer vi pizzaen til Sverige og Finland.
Et prima eksempel på ny nordisk mat er den slett ikke, men jeg synes slett ikke det er rart at en del av oss dykker ned i fryseren etter enkle løsninger i desember. For også i moderne tider har den jevne nordiske småbarnsfamilie sitt å stri med - selv om vi ikke baker sju slag og lager egen sylte.
Virksomhetsplaner, budsjettoppgjør og rapporter skal i havn før ferien. Dette sjonglerer vi sammen med alle juleavslutninger på skole, barnehage, korps og lignende, for ikke å snakke om julegaveinnkjøp. Alt dette gjør at vi trolig stresser like mye som i gamle dager - og kompenserer med å gjøre det enkelt i kosten.
Noen baketradisjoner står likevel fremdeles sterkt før jul: Pepperkaker og lussekatter.
Heldigvis er det kommet enkle løsninger på markedet for oss som vil ha mer kos enn stress med pepperkakebaking. I dag diskuterer de fleste av oss heller hvem som har den beste kjøpedeigen, heller enn å utveksle oppskrifter. Mange sverger til IKEA, som faktisk er blitt den største eksportøren av nordisk mat globalt. Det er slettes ingen skam å si at man ikke lager fra bunnen av, og takk og pris for det. Så med enkle grep kan julestemningen senke seg i helgen når ungene klemmer ut egne pepperkaker og pynter dem med mengder av godteri. De fleste voksne legger nok mest vekt på prosessen og mindre på resultatet. Ungene er storveis fornøyd med resultatet: Åtteåringen hevder stolt at Star Wars pepperkakeskipet har 20 non-stop, og 4-åringen knuger sin stjerne i hånda selv etter at søvnen har tatt han.
Lussekattene er det derimot mye vanskeligere å jukse med, og de siste årene har det blitt mer vanlig også i Norge. Selv har jeg mang en gang bannet over nordisk påvirkning fra våre svenske naboer, når jeg natt til 13. sliter med denne gjærbaksten. Av en eller annen grunn skal norske barn nå ha med seg kurver fulle av dette til utdeling. Et tegn på økt nordisk integrasjon, slik var det jammen ikke i mine skoledager.
Men når årets mørkeste natt er passert og sola snur. Da begynner ferien, og selv stressa småbarnsfamilier tar seg bedre tid i kjøkkenet. Oslo har alltid samlet folk fra alle deler av landet, så vel som andre land. Når ferien nærmer seg, er vi alle stolte av å by på det vi har med oss "hjemmefra". Så når vi møtes til en siste uformell nabosamling før julefeiringen starter, trekker naboen fra Hardanger fram eplesider fra nabogården heimifrå: "Som du piskadausen må te polet for å få no...". Selv dekker jeg bordet med rakfisk fra Valdres, lefse og Gammel Oppland, mens Ali og Samya har med de søteste paksitanske kaker man kan tenke seg. Det er godt å vite at man kan nyte av det beste og meste både fra egen og andres kultur, selv langt mot nord en desembernatt.
På bildet: Viktor og Vetle baker pepperkaker
